Forsvarssjefen er i prosess med sitt fagmilitære råd (FMR) som skal være ferdig 1. oktober. Ekspertgruppen for forsvaret av Norge har fremlagt sin rapport «Et felles løft», og McKinsey rapporten, som omhandler modernisering og effektivisering av stabs, – støtte og forvaltningsfunksjoner, er fremlagt. Et militært forsvar koster mye penger for en nasjon, men ennå har ingen spart penger ved å avskaffe sitt militærvesen.

Tidligere direktør ved Forsvarets Forsknings institutt (FFI) Paul Narum og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen påpeker gjennom Cevita rapport nr 10. 2015, «Norsk forsvarsevne, en varslet avvikling», at det er realiteten hvis vi ikke endrer rammevilkårene.
Vi representerer viktige forsvarskommuner og er over gjennomsnittlig opptatt av Forsvarets utvikling og fremtid. Gjennom et godt og veletablert samarbeid med Forsvaret blir vi kontinuerlig minnet om Forsvarets betydning for Norge, og vi er oppriktig bekymret for utviklingen. La det først være sagt at vi ikke er bekymret for kvaliteten på våre soldater, de rekrutteres fra det øverste sjikt av norsk ungdom. Men vi er bekymret for mangel på trening og øving. Heimevernet (HV) trener og øver i alt for liten grad, alle mannskapene må gis et minimum av dager til årlig trening. Luftforsvaret har for lite flytimer, Sjøforsvaret har for få seilingsdøgn og Hæren har for lite øvingsdøgn. Kan vi leve med dette?

Hæren mangler kritisk materiell som blant annet luftvern og til dels artilleri. Anskaffelser av topp moderne materiell som fregatter, jagerfly F-35, materiell til Cyberforsvaret også videre er helt nødvendig, men det er et paradoks at det ikke er ressurser til å drifte materiellet på en operativ forsvarlig måte. Vi er bekymret for en utvikling i forsvaret, hvor vi investerer mye i materiell, men hvor man ikke følger opp materiellanskaffelsene ved å tilføre finansiering også til drift. Det kan ende opp med mye moderne utstyr som vi ikke har økonomi til å bruke. Forsvaret må ha teknologisk moderne materiell i en balansert struktur og de må kunne driftes.

Vi er bekymret for Norges troverdighet i NATO. Norge har forpliktet seg til å øke bevilgningen til Forsvaret til 2 % av BNP. I dag er den under 1,5 %, og signaler fra sentrale politikere er ikke positive i forhold til å oppnå denne målsettingen. Forsvaret av Norge forutsetter forsterkninger av våre allierte som må ha tillit og tro på at Norge gjør sin del av jobben. Kapasitet og utholdenhet for å gi forsterkningsstyrker et akseptabelt utgangspunkt er helt nødvendig. Hæren er allerede i dag nede på et nivå som gir svært begrenset dybde og utholdenhet, noe vi opplever bekymringsfullt.

Vi er bekymret fordi Forsvarets logistikk har blitt uthult. Man har tært av beredskapslager for å opprettholde dagens treningsnivå. Beredskapslagre på stridskritisk materiell må bygges opp igjen snarest mulig.

Vi er bekymret for kvantiteten. Hæren er på et absolutt minimum for å kunne si at Norge har en Hær. En komplett brigade er et absolutt minimum. Når Luftforsvaret har mangler, står flyene på bakken og det blir store medieoppslag. Når Sjøforsvaret har mangler, ligger skipene til kai og det blir store medieoppslag. Når Hæren har mangler, er de ute med det de har selv om de mangler luftvern, artilleri eller andre kritiske deler og det blir ingen medieoppslag. Får nasjonens innbyggere en riktig beskrivelse av situasjonen?

Vi er bekymret for at Forsvaret har blitt så lite at man i for stor grad er nødt til å tilpasse seg en varierende trussel, i stedet for å ha en forutsigbar beredskap for å takle et mer varierende trusselbilde uten å behøve å gjøre de store operative omveltningene. Det er under 20 år siden Rena leir i Østerdalen Garnison, med et moderne skytefelt ble etablert. Det er dårlig økonomi om den operative styrkestrukturen blir så liten at man må flytte rundt på militære avdelinger etter mer kortsiktige justeringer av trusselbildet.

Det bekymrer oss at alle utredninger peker mot at bevilgningen til Forsvaret ikke er dekkende for å holde oss med et tilfredsstillende forsvar av Norge. Dette bekrefter Ekspertgruppen for forsvaret av Norge i klare ordelag. Det samme sier Narum og Diesen. Det norske folk bør i mye sterkere grad gjøres oppmerksom på at bevilgningene til Forsvaret ikke er store nok.

Vi lar oss uroe av manglende deltagelse i den offentlige diskusjonen blant militært tilsatte. Hva er grunnen til det? Er takhøyden for lav i Forsvaret? Er man redd for karrieren eller er det manglende innsikt i hva som foregår? Hvor går lojaliteten, til systemet eller nasjonen? Forsvarsministeren oppfordrer til en åpen debatt. Militært personell må med i diskusjonen for å få debatten opp på et godt faglig nivå.

Forsvaret er nasjonens forsikringspremie. Kan vi som nasjon være kjent med ikke å ha betalt forsikringspremien?

 

Per Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark (Arbeiderpartiet)

Dag Rønning, fylkesordfører Hedmark (Senterpartiet)

Erik Hanstad, ordfører Elverum (Høyre)

Arnfinn Uthus, varaordfører Elverum (Senterpartiet)

Espen André Kristiansen, ordfører Åmot (Arbeiderpartiet)

Sissel Frang Rustad, varaordfører Åmot (Høyre)