Østlendingen skrev 21.07.15 en flott artikkel fra Løten om at eldre skal bli mer aktive. – Målet er at eldre skal bli mer selvhjulpne i egen bolig, men det krever fokus på «Hverdagsrehabilitering». Hverdagsrehabilitering handler om livskvalitet. Det handler om å kunne styre eget liv lengst mulig.

Å skulle bo lengst mulig hjemme når man er gammel er et mål og er noe vi som samfunn bør tilrettelegge for i mye større grad. Verdigheten ved å kunne klare seg selv og kunne bo lengst mulig hjemme skal man ikke kimse av, man oppnår mestring av å kunne klare seg på egenhånd.

– Det handler om å være mest mulig aktiv i eget liv, og få hjelp til å være sjølhjulpen, sier Norunn Hansen, virksomhetsleder for hjemmebasert omsorg i Løten kommune.

Når man snakker om verdighet i eldreomsorgen, så handler dette ofte om hvordan dette skal foregå for eldre innenfor institusjonene, og dette er selvsagt svært viktig. Men vårt mål kan ikke og skal ikke være at blir man gammel, så skal man på «gamlehjem». Målet må være at vi som samfunn skal kunne bidra til at du skal kunne føle deg trygg hjemme og skal kunne klare å bo hjemme så lenge som mulig.

Det er jo mange måter å gjøre det på, det handler blant annet om bruk av velferdsteknologi, praktisk bistand i hjemmet, det kan være snakk om bofellesskap eller leiligheter for eldre. Frivilligheten vil få en større rolle i fremtiden nettopp for å skape aktivitet. Men først og fremst handler det om «Hverdagsrehabilitering».

Her kan du lese fra Østlendingen om hva virksomhetsleder i Løten kommune uttaler:

– Vi er fortsatt i planleggingsfasen, men målet er at de eldre skal trene mot daglige gjøremål og så langt det er mulig bli aktive deltakere heller enn passive mottakere. Vi må finne nye måter å tenke og jobbe på, sier Norunn Hansen.

Praktisk støtte og opplæring er bare den ene siden av saken. Det handler også om å endre holdninger.

– Og det gjelder både hos brukeren, pårørende, lege og andre ansatte i tjenesten. Vi må tenke helhetlig og tverrfaglig, sier Hansen.

Fysioterapeut og ergoterapeut deltar i prosjektet sammen med hjemmetjenesten. Også frivilligheten vil spille en viktig rolle i den nye satsingen.

Jeg er selvsagt helt enig med henne i dette. Derfor har dette vært og er fortsatt ett av hovedmålene for Arbeiderpartiet i vår måte å tenke og planlegge helseomsorg på. Vi mener det er uklokt å legg ned plasser på Ryslingmoen, blant annet korttids- rehabiliteringplasser.

Korttids-rehabiliteringsplasser er de plassene som sørger for at du som pasient blir rehabilitert, fremfor å bli sengeliggende og pleietrengende. Arbeiderpartiet mener at å kutte på Ryslingmoen har store konsekvenser for kommunen som går i helt feil retning.

Ved å samle kompetanse i gode fagmiljøer gjør det mulig å arbeide helhetlig og tverrfaglig. Det er lite trolig at Åmot i fremtiden har råd til å bevare alle institusjonsplassene vi har og derfor blir det spesielt viktig med Hverdagsrehabilitering. Vi må i stede arbeide forebyggende for at behovet for institusjonsplasser blir mindre om 10 år, fordi flere er opptatt av egen helse og mestrer egen hverdag på en slik måte at de kan få gleden av å bo hjemme i stedet. Der er Hverdagsrehabilitering viktig, hvor man lærer seg å leve med sine utfordringer. Bruke enkle hjelpemidler til å kunne bo hjemme, eller å flytte inn i bofellesskap eller andre smarte løsninger.

Anbefaler alle å lese artikkelen fra Løten.

Eller så kan dere også lese blogginnlegget til sykepleieren Andrea som jobber med «hendene på ryggen» (hverdagsrehabilitering i praksis) – flott illustrert. 🙂

Nedenfor er også en film fra Stavanger kommune og hvordan de praktiserer hverdagsrehabilitering, den er utrolig god og viser også hvordan vi mener at fremtidens helseomsorg i Åmot kan være.

Foto: Colourbox.com