Hvorfor ingen kvinnelig varaordfører?

Hvorfor ingen kvinnelig varaordfører?

Kommunevalget i Åmot viste at man hadde et stort ønske om kvinner inn i viktige posisjoner, når vi nå ser en så stor andel kvinner i kommunestyret. Det er historisk, ikke bare i Åmot sammenheng. Men faktisk i nasjonal sammenheng.

Av:

Espen André Kristiansen, Tove Brenna Holmen, Ingebjørg Dybvik, Arve Lund og Nils Kvilvang

Kommunestyregruppa til Åmot AP

Det er oppsiktsvekkende at en så historisk stor andel kvinner (68 %!) i kommunestyret, så klarer man ikke få plass til en kvinnelig varaordfører! Og når i tillegg Anne Cathrine Lunde Stenseth sto oppført på valglista til Senterpartiet som varaordførerkandidat (2. kandidat), blir det som nå skjer bare ubegripelig.

Vi mener at Bakmann er en god mann og sikkert kan bli en god varaordfører for kommunen, men det er helt utrolig at den øverste ledelsen i Åmot blir bestående av kun menn! Bakmann står etter valget på 6. plass på Senterpartiets lister. Vi mener det er flere kvalifiserte kvinner til å ta dette vervet, derfor synes vi det er oppsiktsvekkende at de blir forbigått!

At man har fått plass til kvinner i lederposisjoner i hovedutvalgene er jo bra det, men det gir ikke et sterkt signal om at i Åmot står kvinnene sterkt i lokaldemokratiet.

Varaordførerposten er en posisjon som bør synliggjøre de historiske 68 % med kvinner i kommunestyret. Og etter hva representantoversikten i kommunestyret viser, så er det ikke bare en, men flere kvalifiserte kvinner som kunne tatt denne rollen!

Det er merkelig at man ikke tar valgresultatene innover seg. Og det er ikke til å tro at Senterpartiet ikke ser dette som problematisk selv.

At SV i Åmot støtter dette undres vi over. SV er et feministisk parti som i sitt prinsipprogram skriver at de erkjenner at kvinner undertrykkes politisk, sosialt og økonomisk og SV ønsker å gjøre noe med det.

I Åmot sovnet SV i timen og glemte sine egne prinsipper…

Nytt kommunestyre i Åmot

Nytt kommunestyre i Åmot

Det er nå valgt nytt kommunestyre i Åmot. Det er en imponerende kvinneandel i det nye kommunestyret, med hele 68 % kvinner.

Slik er det nye kommunestyret:

Arbeiderpartiet

Tove Brenna Holmen

Espen Andre Kristiansen

Nils Kvilvang

Arve Lund

Ingebjørg Dypvik

 

Fremskrittspartiet

Katrine Aurland

 

Høyre

Sissel Frang Rustad

Anniken Bergan-Skar

 

Senterpartiet

Ole Bakmann

Åse Forbord

Laila Fuglerud

Synnøve S. Heggem

Ole Gustav Narud

Gry Bente Eliassen Nyberg

Torbjørn Skavern

Ingrid Sløgedal

Anne Cathrine Lunde Stenseth

 

Sosialistisk Venstreparti

Vivi Nysveen

Silje Østerås

Nå blir det lys!

Nå blir det lys!

Onsdag fattet sittende kommunestyre sitt siste vedtak: Lys på gangbrua over Glomma! 

Med det ser det ut til at vi går en lys mørketid i møte, med mulighet til å gå hele «Brurunden»  med gatelyset hengende over oss.

Her er bilde av fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen og meg, fra 25. mai, da det ble kjent at Fylkeskommunen bidro med et tilskudd på 950.000 kroner.

Her er bilde av fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen og meg, fra 25. mai, da det ble kjent at Fylkeskommunen bidro med et tilskudd på 950.000 kroner.

Dette er en sak som har vært aktuell i mange år, men ingen har tidligere klart å få lys på hele strekningen. Etter et jevnt påtrykk overfor fylket bevilget Hedmark Fylkeskommune i mai penger til belysning på strekningen. Og nå på onsdag fattet et enstemmig kommunestyre vedtak om igangsetting.

Forutsatt at været holder seg, blir det nå lys over brua før jul!

Jeg og mange andre gleder oss! Endelig! 🙂

Et frivillighetens hus?

Et frivillighetens hus?

Mange lag og foreninger trenger et sted å være. Og det ønsker jeg å hjelpe dem med, når det gamle Tømmerbygget på Høgskolen nå står tomt! Jeg håper at dette bygget kan brukes til noe som er til glede for de lagene og foreningene i Åmot som enten har behov for et fast tilholdssted eller et midlertidig sted å være.

Jeg ønsker å gi lag og foreninger samme muligheten som vi i Åmot Arbeiderparti har vært så heldig å få, ved å ha et eget kontor. Vi ser hvor godt og viktig det er for oss, et eget sted hvor vi kan utfolde oss og ha et eierskap til selv. Derfor ønsker jeg at vi i kommende kommunestyreperiode skal arbeide for at Tømmerbygget på Høgskolen kan brukes som et frivillighetens hus. Et hus hvor lag og foreninger kan leie seg inn til en rimelig husleie som er tilpasset laget/foreningen. Kanskje kan en individuell husleie i kombinasjon med en felles dugnad for de som leier seg inn være nok til å opprettholde bygget? Da vil man kunne dekke driftsutgiftene og fremtidens vedlikeholdsbehov i et samarbeid mellom kommunen og de lokale lag og foreninger som har tilholdssted i bygget.

Åmot kommune har for lite lokaler som kan huse lag og foreninger. Selvom kulturhuset er et fint sted å være for møter, finnes det ikke lagringsplasser der eller faste rom for alle de lag og foreninger som har behov for et fast tilholdssted.

Derfor er det viktig for meg at vi i kommende kommunestyreperiode arbeider med å åpne opp det gamle Tømmerbygget som et frivillighetens hus. Slik at lag og foreninger kan få sitt eget sted å være til å enten ha møter, lagre utstyr eller rett og slett ha et kontor. Tømmerbygget består av gamle klasserom og kontorer, og er således godt egnet til å møbleres av hver enkelt lag og forening slik som de har behov for det. Og vi får i tillegg en god bonus i at den flotte bygningen er i regelmessig bruk.

Skal vi lykkes med vårt arbeid for frivillighet, kultur og folkehelse i Åmot er det viktig at vi gir de lagene og foreningene som trenger det, et sted å være. Enten alene eller i samarbeid med noen andre.

 

Æres den som æres bør!

Æres den som æres bør!

Mandag ble det første spadetaket tatt på ny flerbrukshall og turnhall, med klasseromsdel på Rena skole.
Dette var det viktigste prosjektet Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet har samarbeidet om de siste fire årene. Derfor er var vi selvsagt veldig glade på mandag, når første spadetaket ble tatt. Allerede i 2008 foreslo Arbeiderpartiet å bygge skolebygg på Rena, sammen med Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet er det nå i ferd med å bli realisert!

I budsjettet for 2011 ble skolebygg fjernet fra kommunens langtidsbudsjett av Senterpartiet og SV. Det var derfor viktig for oss etter valget i 2011 å få lagt skolebygg inn i kommunens langtidsbudsjett igjen. Nå er første spadetak tatt og det viktigste prosjektet i vårt samarbeid realitet! Etter budsjettbehandlingen for året 2011 skrev jeg en kronikk i Østlendingen som jeg kalte «En dårlig magefølelse», som en følge av at Senterpartiet og SV vedtok å fjerne skolerehabiliteringensprosjektet, både pengene, men i tillegg avslutte utredningene rundt det. De ønsket ikke å prioritere skoleutbygging. Les kronikken her.

Jeg skjønner behovet for å ta del i æren med skoleutbygging på Rena, men etter dagens avisoppslag i Østlendingen må jeg minne om følgende:
I løpet av 2003 – 2011 som Senterpartiet og SV hadde «styringa» løftet de ikke frem denne saken en gang, men snarere tvert imot ble våre forslag nedstemt flere ganger. Blant annet i 2008 fremmet Hans Petter Wahl Adolfsen og Mona Strand forslag om å rehabilitere skolene på Rena, noe som ble nedstemt. Imidlertid samlet Arbeiderpartiet støtte til en utredning i 2009, men som da ble avsluttet ved budsjettbehandlingen for 2011, hvor Senterpartiet og SV fjernet skolerehabiliteringen fra økonomiplanperioden fra og med budsjettet for 2011 står det i protokollen, hvor de vedtok følgende:

(…)

5. Forprosjekt Åmot Ungdomsskole/Rena barneskole i 2012 strykes
6. Ventilasjonsanlegg Rådhuset forskyves fra 2012 til 2013
7. Rehabilitering skole i 2013 reduseres fra 20 millioner til 5 millioner
8. Rehabilitering skole i 2014 (40 millioner) strykes

(…)

Altså ikke bare strøk Senterpartiet og SV skolebyggene ut fra økonomiplanen i forrige periode, de avsluttet også utredningene! Kanskje de kan ta æren for dette, da dette åpenbart har forsinket prosessen?

Arbeiderpartiet fikk sammen med Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet saken på kartet igjen og inn i budsjettet for 2012 og langtidsbudsjettet. Det var årsaken til at saken ble vedtatt. Så dette er en sak vi har fremmet og det husker nok de aller fleste. Ja, æres den som æres bør!

Men det er ugreit å fremstille det som vi hele tiden har vært enig, for det har vi ikke vært. Men at vi endelig til sist fikk enstemmighet er bra. Men var jammen ingen selvfølge. Faktisk var heller ikke skoleutbygging eller skolerehabilitering nevnt i partiprogrammet for Senterpartiet i perioden 2011-2015, noe Arbeiderpartiet hadde i vårt partiprogram. Så å skulle ta æren for skoleutbygging nå er relativt frekt, man skulle jo kanskje da ha forventet at man da også løftet en finger til ære for skolene i Åmot også før når man hadde muligheten til det? Når man har sittet med ledelsen i Åmot kommune i åtte år så var jo mulighetene til stede.

Faktisk ble jeg intervjuet om dette i Østlendingen 14. september 2011, like etter valget var opptalt sist og det var kjent at jeg ble ordfører uttalte jeg følgende:

(…)

– Ny barnehage på Rena syd slik Senterpartiet og SV har ivret for, kan være en måte å trekke til seg nye innbyggere?
– Ja, og det er sånn det ble, selv om Ap ikke har stemt for det. Vi ville heller bygge på og utvide de andre barnehagene, og omdisponere pengene til et nytt skolebygg. Vi synes det er litt for råflott med en ny barnehage på Rena syd.

– Nytt skolebygg koster også penger?
– Det er ikke sikkert det ville blitt så dyrt hvis vi pusser opp det vi har nå.

(…)

Arbeidet med skolerehabiliteringsprosjektet har tatt lang tid, men det er viktig med godt forarbeid som vi nå mener at vi har gjort. At man har fokus og en klar prioritering har vist at det gir resultater. Det har vært en bred prosess, hvor alle parter har blitt involvert, med elever, lærere, politikere og administrasjon. De frivillige organisasjonene har blitt invitert tidlig inn i prosessen og har kunnet gi sine innspill, noe som gjør at den nye flerbrukshallen kan brukes av mange.

Samarbeidet med Rena idrettslag om den nye turnhallen er vi i tillegg glad for at blir realisert som en del av prosjektet. Dette gjør at det blir aktivitet på Nordre Kirkeberget fra tidlig morgen, til sen kveld. At alle enheter samles på ett sted gir også foreldrene en trygghet for sine håpefulle, da de vil oppholde seg i et kjent og trygt miljø fra morgen til kveld.

Mandag startet første byggetrinn, av to, som hvor det første vil stå ferdig i august 2016. Når dette byggetrinnet er ferdig vil man starte med å rehabilitere Åmot ungdomsskole sin klasseromsdel og praktiskestetiske rom (mat og helse, kunst og håndtverk, musikkrom og sløydsal) som skal være for begge skolene, samt rehabilitering av kjellerlokalene på Rena skole. Vi åpner også der for flerbruk blant lag og foreninger på kveldstid. Byggetrinn to har oppstart i august 2016.

Birkebeinerland og et lokalhistorisk museum?

Birkebeinerland og et lokalhistorisk museum?

Det er ingen kommunal oppgave alene å etablere Birkebeinerland på Rena syd. Men det er viktig å opprette en lokalhistorisk forankring til Birkebeinerne i kommunen vår. Vi er tross alt Birkebeinerriket.

Åmot Arbeiderparti er ikke imot å etablere et Birkebeinerland på Rena syd, tvert imot, vi trenger å fortelle Birkebeinerhistorien. Men vi mener det hadde vært flott å kunne se det i sammenheng med opprettelsen av et lokalhistorisk museum. Åmot har en historie som må fortelles. Derfor ønsker vi at det etableres et lokalhistorisk museum på Rena syd, i kombinasjon med et Birkebeinerland. Vi mener at kommunens unike historie som tar for seg kartonghistorien, historien om kraftutbyggingen og ikke minst Birkebeinerhistorien må fortelles.

Kartongparken på Rena syd er en del av vår historie som bør formidles. Industrihistorien om Kartongen, som også gjorde at strømmen kom til bygda!

Kartongparken på Rena syd er en del av vår historie som bør formidles. Industrihistorien om Kartongen, som også gjorde at strømmen kom til bygda!

Åmot kommune har jo en unik historie knyttet til over 100 år med kraftutbygging, vi har en unik kvartalstruktur i sentrum med Tømmerkatedralen og Kartongpipa som viktige symboler på vår lokalhistorie. Den flotte turstien som nå går langs Glomma kan være en flott historieforteller, dersom vi får opp informasjonstavler som forteller om de ulike stedene stien går langs.

Men det er ikke en kommunal oppgave å alene etablere et Birkebeinerland, derfor bør det tas kontakt med private aktører, Anno museum og Hedmark Fylkeskommune med tanke på å se på mulighetene for å etablere et Birkebeinerland. Da i kombinasjon med et lokalhistorisk museum som tar for seg kartonghistorien, historien om kraftutbygging og Birkebeinerhistorien.

Vi fremmet dette forslaget sammen med Høyre i formannskapet 26. august, dessverre ble forslaget nedstemt av Senterpartiet.