Uakseptabel sjikane av Hauge

Uakseptabel sjikane av Hauge

Det er uakseptabelt det man kan få lese om i dagens Østlendingen. Der fremkommer det at folk har forsøkt å skremme Tore Hauge og hans kone Sara til taushet. De ble skremt av en stor eksplosjon og røyk på gårdsplassen sin, antakeligvis fordi noen forsøker å skremme dem.

Les artikkelen her: Opplever gjentatt trakassering mot eiendommen sin

At vi i tillegg kan lese om at noen har tømt søpla si i innkjørselen dems, har gått rundt huset deres på nattestid med motorsag, veltet grillen, forsøkt å slippe hestene fri også videre. Det er faktisk ikke annet enn uakseptabel oppførsel.

Jeg synes det er forferdelig trist at Tore og Sara har måtte oppleve å bli utsatt for slik trakassering og sjikane. Jeg opplever Tore som en meningsrik mann, med tydelige meninger og som en uredd debattant. Jeg har stor respekt for han og for Sara. Jeg skal innrømme at det ikke bare har vært en gang jeg har vært uenig med Tore, men jeg respekterer faktisk at vi er uenige. Og jeg unner virkelig ikke verken Tore eller Sara å måtte oppleve slik sjikane.

Les også: – Helt uakseptabelt, rett og slett trakassering.

Jeg har aldri opplevd den formen for sjikane som Tore og Sara har opplevd. Jeg har derimot opplevd ganske tøffe kommentarer på sosiale medier. Der har jeg blitt kalt alt fra apekatt til å bli gitt beskjed om å vokse opp. Jeg leste sågar en gang at en person mente at dersom jeg eller noen i min familie skal bli syk, så fortjente vi ikke legehjelp. Det var ganske tøft å tenke tilbake på før sommeren, da vi opplevde et dødsfall i familien. (For ordens skyld: Vi opplevde et fantastisk flott helsevesen altså! Norge på sitt beste!)

Når man stikker hodet frem i offentligheten, så skal man ha stor takhøyde for hvilke reaksjoner man kan få i retur, som kanskje til og med er innenfor ytringsfrihetens rammer. Men vi er bare mennesker alle sammen, det er kanskje greit å tenke på før man formulerer seg eller før man gjennom fører slike handlinger som Tore og Sara ble utsatt for. Det gjelder enten om man ytrer seg på Facebook eller om man kaster raketter inn på eiendommen til en motdebattant. Vi er bare folk alle sammen, med både meninger og følelser.

Slik sjikane og trakassering skal vi ikke ha i Åmot.

Velkommen kjære studenter!

Velkommen kjære studenter!

Nok en gang er studiestarten her, det er en gledens dag i Åmot. Og i går hadde jeg gleden av å få lov å ønske våre nye studenter velkommen til campus, men ikke minst også våre «gamle» studenter velkommen tilbake!

Vi forsøker å ta godt imot studentene våre, derfor hadde vi også i år forberedt en velkomstpakke fra Åmot kommune som jeg, varaordfører og tilflytterkoordinator delte ut. Den inneholder mye informasjon om hva man finner i kommunen, samt endel ganske gode tilbud på aktiviteter som foregår i kommunen. Blant annet var det i år med i posen en liten rabatt på et fallskjermhopp. Det er viktig for oss å vise frem hva vi har i kommunen, for vi har utrolig mye å tilby. Mye mer enn de fleste småkommuner.

Fadderuka er allerede i gang på Rena, det har vi kanskje også allerede sett i gatebildet. Derfor var jeg også svært fornøyd med at jeg fikk hilse på elgen Elge, fadderne påsto at dersom man ropte på elgen, så ville han komme.

At så mange studenter velger vår høgskole og vårt campus er neppe tilfeldig. Vi har rett og slett en flott høgskoleavdeling med utrolig flinke ansatte. De skaper en unik læringsarena og en unik relasjon til studentene sine. Og det er vel kanskje også derfor de kommer tilbake.

Åpningen av studieåret på Rena 12. august. Her en selfie med rektor Anna L. Ottosen.

Åpningen av studieåret på Rena 12. august. Her en selfie med rektor Anna L. Ottosen.

Under gårdagens åpning fikk vi også hilse på Høgskolen i Hedmark sin nye flotte rektor, Anna Ottosen. Hun er tidligere godt kjent med oss, fra sin tidligere jobb som prorektor. Noe som er godt, da vi trenger en rektor som kjenner oss godt når vi nå skal arbeide videre med våre ambisjoner om å skape en handelshøgskole her på Rena. Noe vi allerede er godt i gang med. Skal vi klare å konkurrere om studenter og kompetanse, så trenger vi ambisjoner. Dette er en ambisjon som ikke er urealistisk at blir en virkelighet.

At man dessuten har klart å skape et godt sivil-militært samarbeid mellom Høgskolen og Forsvaret er viktig for avdelingen, slik at de utvikler nye og spennende studier. Et eksempel på dette er studiene i krisehåndtering og beredskap.

Men, dette skulle handle om studentene. Hjertlig velkommen til Åmot kommune og campus Rena! Jeg håper dere får en flott tid her med oss på campus og får god læring, samt en fantastisk studietid! Jeg hadde i alle fall det, da jeg startet som student på Rena for 10 år siden i går!

Programmet for fadderuka:

Mandag 10. August:

  •  Velkomstmøte på høgskolen klokken 12.00
  • Grilling ved Tusenårsstedet 14.00
  • Klassevorspiel i regi av fadderne 19:00
  • Kickoff-fest på Arena Bar

Tirsdag 11. August:

  • Rebusløp 13.00, møtes ved Arena Bar
  • Teamvors i regi av fadderne 19.00
  • Konsert med BYZ på Arena Bar

Onsdag 12. August:

  • Grilling på høgskolen 14.30
  • Klassevors i regi av fadderne 19.00
  • Konsert med KID ASTRAY på Arena Bar

Torsdag 13. August:

  • Capture the flag 13.30 ved militærleiren, oppmøte ved høgskolen
  • Blandet Teamvors 19.00
  • Temafest ”Chartertur til Renaluf” ved Arena Bar

Fredag 14. August:

  • Funball-turnering ved fotballbanen 15.30
  • Konsert med CIR.CUZ & EMILA på Arena Bar

 Lørdag 22. August:

  • Olympiske Leker ved pipa 13.00
  • Avslutningsfest ved Arena Bar

Søndag 16. August:

  • Kino ved kulturhuset på Rena
Søppelamnesti

Søppelamnesti

Det rett og slett irriterer meg, hvordan folk kaster fra seg søpla si. Også i fjor ble dette en sak, da kontaktet jeg Østlendingen og dro med meg journalisten på tur langs Glomma, for å vise frem, ikke de fine fiskestedene. Men områdene hvor man kaster fra seg søpla si! Som tilfeldig nok er de samme stedene.

Jeg er forundret over hvordan folk bare slenger fra seg skrotet sitt, langt unna hvor man selv ser det. På mandag (3. august) skulle jeg, sammen med min svigerfar på en hyggelig fisketur. Fisketuren bar frukter, med hele sju fisk som kom opp fra Glomma den kvelden. Men starten på fisketuren var mildt sagt stusselig. Det første som møtte oss var en stabel av gamle asbestplater, stablet på en pall (!) ute i skogen. På andre siden av parkeringsplassen var det en rekke gamle bildekk og også noe datautstyr.

Noen som har lagt igjen dekkene sine på feil sted?

Ulovlig søppel

Noen som har lagt igjen dekkene sine på feil sted?

I fjor var det samme historien, da skulle jeg også på fisketur med svigerfar.

Hvorfor er det slik? Hva skal man gjøre? Jeg mener, tar man seg tid til å stable platene på en pall, hvorfor ikke da like greit kjøre det oppi Haugedalen som oss andre? Nå innser jeg at asbestplater er litt spesielt, det er dyrt avfall å bli kvitt fordi det er spesialavfall.

Nå er jeg ikke tilhenger av å skulle gjøre alt ulovlig, lovlig. Men jeg mener at, når man har valget mellom å slenge det fra seg i skogen og å heller da finne en konstruktiv løsning, slik at dette ikke skjer. Så er det kanskje noe vi som samfunn skal ta regningen for.

Kanskje er et søppelamnesti løsningen? Kanskje skal vi si at en dag i året, kan du dukke opp med alt mulig rart av søppel, som ellers ville blitt gravd ned, brent eller igjensatt i skogen og få det levert gratis på en avfallsstasjon. Jeg anser det en mye bedre bruk av penger og ressurser, enn å bruke kommunal arbeidskraft på å rydde og kvitte seg med søpla. Utgiften for kommunen ligger jo der allerede, hvorfor da ikke heller oppmuntre folk til å kvitte seg med søpla si på en lovlig måte?

Hva tenker du om ideen om søppelamnesti? Er det en god ide? Jeg mener at miljøet vil takke oss, dessuten vil det bli en mye triveligere start på fisketurene langs Glomma.

 

Skal jeg knebles fordi jeg er ordfører?

Skal jeg knebles fordi jeg er ordfører?

Skal jeg knebles fordi jeg er ordfører? Det blir mitt spørsmål etter dagens oppslag i Østlendingen. Det kan nemlig virke slik, da Åmot Senterparti forventer at jeg skal gjengi Senterpartiets standpunkt i ulike saker på bloggen som bærer mitt navn.
Jeg opplever det som en form for sensur, som jeg faktisk ikke trodde var lovlig i Norge. Mener man med fullt alvor at jeg som Arbeiderparti-politiker skal akseptere å bli sensurert av Senterpartiet?

Dette er en direkte trussel av min rett til å ytre meg som jeg ønsker på min private blogg. Samtidig er det problematisk, fordi det også da forutsetter at jeg skal stå inne for hva Senterpartiet eventuelt vil ha publisert på bloggen som bærer mitt navn. Skal jeg virkelig tvinges til å publisere innhold som jeg ikke selv kan stå inne for?

Man misforstår en grunnleggende ting her: Min blogg er ingen avis. Jeg er ingen journalist. Jeg er en blogger. Jeg skriver og tenker offentlig. Jeg besvarer innlegg og jeg publiserer bilder og andre aktuelle ting, som JEG mener er relevant for offentligheten å vite. Men når det er sagt, så ble faktisk mitt leserinnlegg publisert i avisa først (11. juli).
En blogg er ingen balansert fremstilling, det er vel åpenbart.

Åmot Senterparti kritiserer bloggen min fordi jeg ikke åpner for å publisere Gjems sitt leserinnlegg.

Åmot Senterparti kritiserer bloggen min fordi jeg ikke åpner for å publisere Gjems sitt leserinnlegg. Faksimile: Østlendingen, 10. august 2015

Les også mitt forrige blogginnlegg om saken: Bloggen min, er min.

For å sitere Østlendingens medieekspert, i et intervju med NRK

Ekspert i medieetikk og journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener publikum må lese blogger med ekstra kritisk blikk.
– Journalister er pålagt kildekritikk mens publikum må gjøre kildekritikken selv når de leser blogger, sier Bodahl-Johansen.

Dette er samme medieekspert som var gjengitt i dagens Østlendingen.

Om man snakker om «balansert fremstilling», som Østlendingen i dag velger å sette fokus på, er det på sin plass å stille spørsmål ved om Østlendingen har en balansert fremstilling når de ikke bruker spalteplass på vedtakene som Senterpartiet fattet i vinter. Et vedtak som nå Fylkesmannen har fastslått at faktisk var ulovlige.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Østlendingen bruker et helsides oppslag, på en slik vinkling om min blogg og mine ytringer. Skal ikke avisene heie på ytringsfriheten? Jeg mener at blogg er et fint supplement til avisene og for befolkningen. Jeg blogger ikke på vegne av Åmot Senterparti, jeg blogger for meg selv og den politikken jeg skal gjennomføre og går til valg på som ordfører og ordførerkandidat for Arbeiderpartiet.

Jeg skulle ønske Østlendingen hadde mer fokus på den politiske debatten i forbindelse med kommunevalget, heller enn en vanlig blogg. Vi må presentere våre saker, slik at velgerne får vite hva partiene ønsker for fremtidens Åmot. Det vil jeg blogge om fremover.

Det hører også med til historien at Østlendingens medieekspert Gunnar Bodal Johansen også frykter at det skal viskes ut et skille mellom journalisten og bloggeren, dersom vi skal ta del i de samme etiske retningslinjene som de redaksjonelle mediene.

Les mer på NRK.no: Eksperter ber lesere være mer kritiske til blogger

Bloggen min, er min.

Bloggen min, er min.

Det er svært spesielt da jeg i går ble oppringt av Østlendingen. Østlendingen kunne informere meg om at Senterpartiet ønsket at jeg skal publisere Gjems sitt leserinnlegg på bloggen som bærer mitt navn. Innlegget det omhandler er et svar jeg sendte til et leserinnlegg hvor Senterpartiet ved Einar Gjems kritiserte Arbeiderpartiets personalpolitikk.

Les mitt svarinnlegg her.

Nå reagerer Gjems og Senterpartiet på at jeg legger ut mitt eget innlegg på min hjemmeside, uten å også publisere hans innlegg. Hvor da også Østlendingen stiller meg spørsmål om jeg ikke føler for å gi Gjems tilgang til å publisere på min blogg.espen

Så da får jeg presisere følgende:
1) Jeg er ingen journalist.
2) Dette er ingen nettavis.
3) espenordfører.no er min private nettside, den inneholder en blogg, hvor jeg nødvendigvis vil blogge om litt av hvert.
4) Jeg har en egen side her hvor jeg har publisert og vil fortsette å publisere leserinnlegg jeg eller mine partifeller sender.

Bloggen min er en slags politisk dagbok, vil Gjems tillate at jeg skriver i hans dagbok?
Jeg tror det sier seg selv, at på min hjemmeside, som bærer mitt navn, så vil jeg ikke legge ut leserinnlegg forfattet av andre.

De andre politikerne har sine egne kanaler å publisere sine innlegg på, og jeg har aldri krevd tilgang til disse. Det ville jo vært oppsiktsvekkende.

Min blogg er ingen offisiell nettside for Åmot kommune. Derfor er det jo heller ikke verken bilde av meg med ordførerkjedet på eller bilde av kommunens logo sammen med overskriften til bloggen. Og ja, jeg er ordfører, men jeg er også utøvende politiker.

Skal jeg nektes muligheten til å ytre meg som Arbeiderparti-politiker i Åmot fordi jeg er ordfører? Eller er det bare slik at jeg skal modereres av Senterpartiet, slik at jeg settes ute av spill i den politiske debatten? Skal jeg ikke få ytre mine meninger på min egen blogg?

Eller så kan jo motspørsmålet være: Får jeg tilgang til å publisere innhold på Senterpartiet sin nettside?

Jeg har en ambisjon, jeg vil fortsette mitt arbeid for fremtidens Åmot. Jeg er ordfører og jeg ønsker å fortsette å være det. Jeg har nylig publisert vårt partiprogram her og det ønsker jeg selvfølgelig å gjennomføre.

Les Arbeiderpartiets partiprogram her.