Godt samarbeid med Rena IL

Godt samarbeid med Rena IL

For fire år siden lovet vi å oppgradere skolebyggene, nå starter utbyggingen i slutten av juli. Varaordfører Sissel ble for snart to år siden valgt til leder for byggekomiteen for oppgradering av skolebyggene på Rena. Siden da har hu gjort en utrolig god jobb!

Denne uken inngikk Åmot kommune avtale med Rena IL om at de flytter ut av sine lokaler i kjelleren i gymsalen på ungdomsskolen og til den gamle hallen på Rena skole. Hallen vil utvides og oppgraderes til bruk som basishall.

Dette er et godt eksempel på hvordan et samarbeid mellom flere aktører kan være til gagn for alle. Det vil bli utarbeidet en avtale om skolenes bruk av basishallen på dagtid, i tillegg til at Rena IL har den på ettermiddag og kvelden.

Kommunen får flere klasserom og vi får en sårt tiltrengt oppgradering av skolene. Elevene får unike muligheter på dagtid og på kveldstid. Ordet «fyrtårn» er oppbrukt, men dette begynner å minne veldig godt om et fyrtårn for både aktivitet og kunnskap.

Så, kjære Sissel! Takk for strålende innsats som leder av byggekomiteen! Vi gleder oss, alle sammen! 🙂

Forsvarets troverdighet står på spill!

Forsvarets troverdighet står på spill!

Forsvarssjefen er i prosess med sitt fagmilitære råd (FMR) som skal være ferdig 1. oktober. Ekspertgruppen for forsvaret av Norge har fremlagt sin rapport «Et felles løft», og McKinsey rapporten, som omhandler modernisering og effektivisering av stabs, – støtte og forvaltningsfunksjoner, er fremlagt. Et militært forsvar koster mye penger for en nasjon, men ennå har ingen spart penger ved å avskaffe sitt militærvesen.

Tidligere direktør ved Forsvarets Forsknings institutt (FFI) Paul Narum og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen påpeker gjennom Cevita rapport nr 10. 2015, «Norsk forsvarsevne, en varslet avvikling», at det er realiteten hvis vi ikke endrer rammevilkårene.
Vi representerer viktige forsvarskommuner og er over gjennomsnittlig opptatt av Forsvarets utvikling og fremtid. Gjennom et godt og veletablert samarbeid med Forsvaret blir vi kontinuerlig minnet om Forsvarets betydning for Norge, og vi er oppriktig bekymret for utviklingen. La det først være sagt at vi ikke er bekymret for kvaliteten på våre soldater, de rekrutteres fra det øverste sjikt av norsk ungdom. Men vi er bekymret for mangel på trening og øving. Heimevernet (HV) trener og øver i alt for liten grad, alle mannskapene må gis et minimum av dager til årlig trening. Luftforsvaret har for lite flytimer, Sjøforsvaret har for få seilingsdøgn og Hæren har for lite øvingsdøgn. Kan vi leve med dette?

Hæren mangler kritisk materiell som blant annet luftvern og til dels artilleri. Anskaffelser av topp moderne materiell som fregatter, jagerfly F-35, materiell til Cyberforsvaret også videre er helt nødvendig, men det er et paradoks at det ikke er ressurser til å drifte materiellet på en operativ forsvarlig måte. Vi er bekymret for en utvikling i forsvaret, hvor vi investerer mye i materiell, men hvor man ikke følger opp materiellanskaffelsene ved å tilføre finansiering også til drift. Det kan ende opp med mye moderne utstyr som vi ikke har økonomi til å bruke. Forsvaret må ha teknologisk moderne materiell i en balansert struktur og de må kunne driftes.

Vi er bekymret for Norges troverdighet i NATO. Norge har forpliktet seg til å øke bevilgningen til Forsvaret til 2 % av BNP. I dag er den under 1,5 %, og signaler fra sentrale politikere er ikke positive i forhold til å oppnå denne målsettingen. Forsvaret av Norge forutsetter forsterkninger av våre allierte som må ha tillit og tro på at Norge gjør sin del av jobben. Kapasitet og utholdenhet for å gi forsterkningsstyrker et akseptabelt utgangspunkt er helt nødvendig. Hæren er allerede i dag nede på et nivå som gir svært begrenset dybde og utholdenhet, noe vi opplever bekymringsfullt.

Vi er bekymret fordi Forsvarets logistikk har blitt uthult. Man har tært av beredskapslager for å opprettholde dagens treningsnivå. Beredskapslagre på stridskritisk materiell må bygges opp igjen snarest mulig.

Vi er bekymret for kvantiteten. Hæren er på et absolutt minimum for å kunne si at Norge har en Hær. En komplett brigade er et absolutt minimum. Når Luftforsvaret har mangler, står flyene på bakken og det blir store medieoppslag. Når Sjøforsvaret har mangler, ligger skipene til kai og det blir store medieoppslag. Når Hæren har mangler, er de ute med det de har selv om de mangler luftvern, artilleri eller andre kritiske deler og det blir ingen medieoppslag. Får nasjonens innbyggere en riktig beskrivelse av situasjonen?

Vi er bekymret for at Forsvaret har blitt så lite at man i for stor grad er nødt til å tilpasse seg en varierende trussel, i stedet for å ha en forutsigbar beredskap for å takle et mer varierende trusselbilde uten å behøve å gjøre de store operative omveltningene. Det er under 20 år siden Rena leir i Østerdalen Garnison, med et moderne skytefelt ble etablert. Det er dårlig økonomi om den operative styrkestrukturen blir så liten at man må flytte rundt på militære avdelinger etter mer kortsiktige justeringer av trusselbildet.

Det bekymrer oss at alle utredninger peker mot at bevilgningen til Forsvaret ikke er dekkende for å holde oss med et tilfredsstillende forsvar av Norge. Dette bekrefter Ekspertgruppen for forsvaret av Norge i klare ordelag. Det samme sier Narum og Diesen. Det norske folk bør i mye sterkere grad gjøres oppmerksom på at bevilgningene til Forsvaret ikke er store nok.

Vi lar oss uroe av manglende deltagelse i den offentlige diskusjonen blant militært tilsatte. Hva er grunnen til det? Er takhøyden for lav i Forsvaret? Er man redd for karrieren eller er det manglende innsikt i hva som foregår? Hvor går lojaliteten, til systemet eller nasjonen? Forsvarsministeren oppfordrer til en åpen debatt. Militært personell må med i diskusjonen for å få debatten opp på et godt faglig nivå.

Forsvaret er nasjonens forsikringspremie. Kan vi som nasjon være kjent med ikke å ha betalt forsikringspremien?

 

Per Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark (Arbeiderpartiet)

Dag Rønning, fylkesordfører Hedmark (Senterpartiet)

Erik Hanstad, ordfører Elverum (Høyre)

Arnfinn Uthus, varaordfører Elverum (Senterpartiet)

Espen André Kristiansen, ordfører Åmot (Arbeiderpartiet)

Sissel Frang Rustad, varaordfører Åmot (Høyre)

Fløtingen i Glommavassdraget

Fløtingen i Glommavassdraget

I forbindelse med Fløterfestivalen i Osen ble jeg bedt om å si noen korte ord om fløtingen i Glommavassdraget. Nedenfor er hva jeg sa:

«Glommas skjønnhet skjemmes av store mengder av flytende tømmerstokker underveis til sagbrukene. Når et tre er felt, blir det kvistet og barket, forsynt med eierens merke og kastet i elven som fører det til bestemmelsesstedet. Tusener av disse stygge stokker driver langsomt med strømmen, eller kaster med fart og velde gjennom strykene» skriver William Henry Breton i sin reisehåndbok fra 1934.Beskrivelsen i seg selv var nok ikke så feil, men for innbyggerne langs Glommavassdraget var disse tømmerstokkene som fløt på vei til et sagbruk noe mer enn et skjemmende element i vannet. Det representerte industri, arbeidsplasser og ikke minst også store verdier. Glommavassdragets verdi som transportåre for skogens ressurser har gjort det mulig med skogsdrift i innlandet fra gammel tid.

På sin vei mot havet tar Glomma opp i seg flere betydelige sidevassdrag med rike fløtingstradisjoner. Glommavassdraget omfatter i alt deler av sju fylker. Det gjør at det er et stort nedslagsfelt for Glommavassdraget. I en periode ved slutten av forrige århundre ble det fløtt tømmer regelmessig i omkring 150 tverrelver til Glomma. Og til sammen over da en strekning på 3700 kilometer, noe som da er over seks ganger så langt som hovedelva.

Det er ikke klart når fløtingen av tømmer og annet trevirke begynte i Glommavassdraget. Men det er dokumentert tilbake til 1500-tallet at flere kilder med lensregnskap og tollregnskaper som har opplysninger om handel med tømmer og trelast. Men alt i vikingtiden finnes det spredte eksempler på utførsel av tømmer og trelast fra Norge, noe som da er eksempler på at det har vært lange tømmerfløtingstradisjoner i landet. Fløtingen har funnet sted sannsynligvis så langt tilbake som til middelalderen, det var allikevel ikke før rundt 1500-tallet at den fikk sin oppgangstid som en følge av at oppgangssaga kom.

Fløtingen var forbundet med slit og fare, men det er også en vesentlig del av vår kulturhistorie. Samtidig har man historien fra Julussakonflikten som også er viktig arbeidslivshistorie. Julussa-konflikten hadde sin bakgrunn i at det ikke fantes noen lov om arbeidsforholdene for fløterne på lik linje av den typen fabrikkarbeiderne hadde fått. Avtaler om lønnsforhold fantes heller ikke, noe som gjorde at arbeiderne selv måtte gi anbud og følgelig ble man da på den måten spilt opp mot hverandre. Som en konsekvens av konfliktene ble Norsk Skog- Og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening dannet. I 1932 kom den store Åmot-konflikten fordi de lokale skogsarbeiderne ikke ville godta forhandlingsresultatet mellom Skog- og Landarbeiderforbundet og Arbeidsgiverforeningen.

Det var lenge en diskusjon om hvordan man skulle flytte tømmeret, og det var store diskusjoner om å anlegge kanaler for å enkle transporten. Her hadde vi i sin tur også en offensiv Tollef Kilde som ønsket å anlegge kanal hele veien opp til Storsjøen. Hans visjon var å anlegge Renakanalen, med en forbindelse med Trysil gjennom en tverrgående jernbane. En departementsvurdering ble foretatt i 1922, og enda en ny så sent som i 1944 før det endelige punktumet ble satt og planen skrinlagt.

Etter krigen hadde fløtningen gått sterkt tilbake på grunn av konkurransen fra de nye transportmidlene. Fløtingsutgiftene ble stadig større, særlig i tverrelvene, der Glomma Fellesfløterforening etter hvert måtte gi 50 % tilskudd.

Det ble i 1984 klart at Glomma ville bli nedlagt som fløtingsvassdrag. Dermed så det ut til at en epoke av tømmerfløting i Norge var over. Da hadde det gjennom mange hundre år vært fløtingen som var eneste måten å få frem tømmer på over lengre avstander. Som en av de siste fløtingsvassdragene i Norge ble Glomma lagt ned i 1985. Da ble det slutt på en transportform for tømmer og trevirke som hadde pågått siden middelalderen. Det til tross for at muligheten med å transportere tømmeret på land hadde eksistert rett ved siden av elva i mange år allerede.

Årsaken til nedleggingen av fløtinga i Glommavassdraget var at en valgte å frakte mer og mer av tømmeret på lastebil. Resultatet av dette var at det ble for små kvantum og for store fløtingsutgifter, med andre ord ble det stadig dyrere å håndtere hver tømmerstokk. Med lastebilene og utbyggingen av skogsbilveinettet kom det et reelt transportalternativ, noe som var en utvikling som kom til i mellomkrigstiden, men som ikke fikk vesentlig betydning før etter krigen. Det var i hovedsak to motiver som lå bak dette, Det første skulle de gjøre mulig å kjøre tømmer ut av skogen på bil gjennom hele året. Dessuten kunne en få fraktet folk og utstyr inn og ut av skogen på en mer effektiv måte enn tidligere.

Borregaard var i den siste perioden ene fløter i Glomma. Tidlig på året i 1984 mottok Glomma fellesfløterforening brev fra Borregaard om at det ville bli levert tømmer til fløting i 1984 og 1985, og at alt virke skulle være tatt opp av elva innen utløpet av november 1985.

Fløtingens historie i Norge utgjør en viktig del av vår allmenne skogbrukshistorie. Fløtingen av tømmer var en forutsetning for å kunne utnytte det rike skogressursene inne i landet. Slik sett er også fløtingen en viktig del av vår industrihistorie.

Åmot kommunes sterke fløtertradisjoner er stadfestet i vårt kommunevåpen og ikke minst på ordførerkjedet, hvor elvene renner og møtes ved Åmøtet. Der er det et tannhjul som representerer industrien, samtidig som kjørøksa er avbildet på selve våpenet vårt og tradisjonelle skog- og jordbruksredskaper er gravert inn i kjedet.

Jeg vil få gratulere med Fløterfestivalen og ønske dere lykke til med arrangementene over flere dager nå! Historien er viktig å bevare og sette fokus på, for oss er dette en viktig historie å ta vare på.